Menighetspraksis

I morgen begynner jeg i menighetspraksis i Høvåg menighet, og tenkte å prøve å blogge litt underveis. Følg med:)

Israel

"Gud valgte seg ut et folk og gav dem et løfte om et land og en ny konge.

Det er med en slags ærefrykt jeg lander her. Landet som jeg fra før av kjenner fra flanellografen, fra fortellinger og kart, og som plutselig utspiller seg levende foran øynene mine. Det er landet med den lange og kronglete historien - fra storslåtte tider til krig og elendighet. Et spesielt land - og samtidig et vanlig land. Et land der folk står opp hver morgen, lager mat og går på jobben. Et sted på jorda, et stykke tid i historien. Jorda som Gud valgte å gå på. Her våknet han hver morgen - her gikk han på do, spiste og sov.

Og her er jeg."

- førsteinntrykk fra Israel og notater til ord for dagen på Oljeberget.

Det var spesielt å være i Israel. Mange inntrykk som stadig fordøyes i mine nattlige drømmer. Her er noen flere av inntrykkene som ble skrevet ned:

"Å se kyststripa fra flyet, det vesle, avlange landet.
Ærefrykt når jeg lander, jorda og støvet der Gud gikk, landet han valgte, men som er forfulgt av uflaks.
Ei gruppe gråkledde og gråhårede italienske nonner i passkontrollen.
Varmen som slår i mot oss.
Det eldgamle bokstavene, modernisert og verdsliggjort.
Amerikanske Israelstilhengere som kjøper suvenirer og sier "I'll think of Israel everyday."
En uforståelig, fjern fare som lurer i de fredelige gatene.
Tusener av lys for en og en halv million døde barn.
Afrikanske pilgrimer som synger, danser og ber. De er ikke så interesserte i å høre på guiden. De er kommet til Jerusalem for å prise Jesus.
Ei ung jødisk jente i konsentrert bønn ved vestmuren.
Sabbatsglede blant flosshattene.
Unge gutter med kippaen som ei lita leiv festet med spenne.
Barn som leker på sabbatskvelden.
Utsikten fra Domini flevit-kirka: den gylne moskékuppelen. Stedet hvor Jesus gråt over byen.
Oliventrær, hviskinger fra tusen andakter.
Lukten av røkelse og overdådig pynt i gravkirka. Golgataklippa gjemt bak glass et sted, folk står i kø for å se Jesus grav. Eller bare ei tilfeldig hule. De har med lys som får berøre ei stein fra stedet.
To smågutter som leker med et maskingevær i plast.
Espresso på et gatehjørne, prangende suvenirbutikker med muslimer som selger kors og ikoner.
Kjenne vinden gjennom håret på stranda ved Dødehavet.
Se ørkenen bre seg utover, veldige fjell og tørre sletter og gjetere, en gutt på et esel som gjeter en liten saueflokk.
Noen som vandrer over markene.
En frodig oase.
Spor etter sivilisasjon fra flere tusen år i tilbake.
En tragisk historie som henger igjen i veggene, de som valgte å dø i stedet for å tape.
Bålet på stranda ved Gennesaretsjøen.
Vi har vært her før.
Vi har vært på disse stedene, lest disse navnene, opplevd alt dette. Derfor er det også vårt. De er også våre steder.
Vi har vært her før."