Vi var i Hexham Abbey. Krypten er fra St. Wilfrids tid. St. Wilfrid er the bad guy i denne perioden, men en ganske sammensatt karakter. Han var munk, biskop, avsatt som biskop, dro til Roma og klagde, ble til slutt biskop i York, og han satte i gang store byggeprosjekter. Det står om han i Bedas kirkehistorie (selv om Bede antagelig ikke likte han noe særlig), og i en egen bok om han, Life of St Wilfrid.
Her er vi nede i krypten... med inngang fra midtgangen i kirka.
Resirkulerte steiner med fint mønster...
Her var relikviene oppbevart. Viktige greier.
Oppe i selve kirka.
Fine broderte bønneputer - disse hadde de i hele kirka! Ikke så veldig Anglosaksiske, riktignok... 
Littegranne ironisk navn. Men her var det St. Oswald reiste et kors etter å ha vunnet et slag. St. Oswald's church ligger selvsag på Heavenfield.
Til slutt St. Andrew's church: tårnet er anglosaksisk.
Alt i alt, en interessant tur, med koselig lunsj, kaldt og guffent vær, og mye fint landskap.
