Vi sitter ved kjøkkenbordet og snakker om dette merkelige landet. Rister på hodet. Det er noe underlig primitivt og gammeldags ved det hele. Jeg lager ei liste og vi ler.
Det er rart å være utenfra, merkelig å ikke være en del av noe. Det er rart å ikke ha ei kantine å være sosial i, det er rart å være på besøk. Jeg står liksom utenfor og betrakter.
Det er vanskelig å ikke vite hva som forventes, og følelsen er at det er mye mer enn jeg kan klare, at det er en annen måte å tenke på, at det er så mye mer komplisert, at alle er så smarte.
En dag står jeg og prater med noen av de oversmarte menneskene likevel, og de er hyggelige og virker i tillegg normale.
Jeg blir invitert til ei jentegruppe for teologistudenter, og alle var sinte fordi det er så mange menn på fakultetet!
Jeg drar på julelunsj i den bittelille menigheten, de er gjestfrie og hyggelige, og det viser seg at prestefrua har vokst opp i Norge og har idylliske barneminner om vintre fulle av snø og somre fulle av sol.
Vi inviterer folk hjem til oss på Luciadagen, spiser lussekatter, tysk julekake og peppersneppa fra Rana, prater og har det hyggelig.
Og så nærmer det seg. Komme hjem til jul. Tilbake til de norske smakene. Tilbake der hvor jeg hører hjemme på et eller annet vis. Til hus som er bedre isolert. Til folk som ikke forventer at du skriver ut sjekker.
Fortsatt god adventstid til alle, og her er lista:
1. De kjører på feil side av veien.
2. De sitter på feil side av bilen.
3. De har teppegolv på alle rom, inkludert badet. Og inkludert offentlige bygninger.
4. De skriver sjekker. Og forventer at du stadig vekk skal skrive sjekker.
5. De liker temafester med tema som "kinky love" og "hunting" (her kunne man kle seg ut som rev, hund eller jeger)
6. De har vinduer som ikke holder kulden ute.
7. De har ikke krydder på butikkene. Eller grovt mel.
8. De serverer vin på kirkekaffen.
9. Det er om å gjøre å ha minst mulig stoff på seg når man skal være fin.
10. Barn må leke i dress og gå i shorts om vinteren. (Også kalt skoleuniform)
11. De er veldig gira på å sende brev. Hittil har strømselskapet sendt kanskje 10 brev, og enda har vi ikke betalt noe.
12. Timeplanen ligger på nettet, men det viste seg at de slett ikke var den som var oppdatert. Det var papirutgaven, som man på eget initiativ måtte gå til et kontor og hente.
13. De tror Norge er et primitivt land.
