I dag har jeg vært på tur med kirkehistorie-klassen min for å se på gamle steiner og steder som er helt fra 6-700-tallet. Veldig hyggelig at læreren tok seg tid til å planegge og gjennomføre dette.
Vi var i Hexham Abbey. Krypten er fra St. Wilfrids tid.
St. Wilfrid er the bad guy i denne perioden, men en ganske sammensatt karakter. Han var munk, biskop, avsatt som biskop, dro til Roma og klagde, ble til slutt biskop i York, og han satte i gang store byggeprosjekter. Det står om han i
Bedas kirkehistorie (selv om Bede antagelig ikke likte han noe særlig), og i en egen bok om han, Life of St Wilfrid.
Her er vi nede i krypten... med inngang fra midtgangen i kirka.
Resirkulerte steiner med fint mønster...
Her var relikviene oppbevart. Viktige greier.
Oppe i selve kirka.
Fine broderte bønneputer - disse hadde de i hele kirka! Ikke så veldig Anglosaksiske, riktignok...
Littegranne ironisk navn. Men her var det
St. Oswald reiste et kors etter å ha vunnet et slag.
St. Oswald's church ligger selvsag på Heavenfield.
Til slutt St. Andrew's church: tårnet er anglosaksisk.
Alt i alt, en interessant tur, med koselig lunsj, kaldt og guffent vær, og mye fint landskap.
