Stress.

Det er nok stress, sier legen og ser på meg med matte øyne.
Det er visst løsninga på det meste - og problemet i tilværelsen. Folkesykdom, skjult fare og studentsyndrom. Etterhvert som livet har blitt mer elektronisk og enklere, har det også blitt mer krevende og stressende. Vi sliter ikke lenger for å få mat, kampen handler ikke lenger om overlevelse i den forstand, men stadig nye krav kommer likevel til. Nå strever vi for eksempel med å fore oss selv riktig og mosjonere oss selv, og vi må forsøke å holde oss unna mange av de moderne underverker som TV og datamaskiner for å ikke visne helt hen. Og vi må stresse ned. Samtidig som vi må få gjort alt.

Jeg prøver å tenke på dette: hva er det som stresser meg, og hva stresser meg ned? Hvorfor er jeg tilsynelatende stresset? Man kan selvfølgelig bli litt stresset av dette. Men det inneholder kanskje også løsninga på hvordan dagene skal bli fine og gjennomlevbare, så jeg tenker på det.

Det er mange ting som stresser, meg, for eksempel:

Når jeg må pusse opp, leve i kaos eller gjøre husarbeid alt for fort.

Når jeg har mange ting som jeg bare må gjøre og ikke kan komme meg unna.

 

Når jeg må gjøre noe jeg ikke føler jeg får til.

Men mange ting stresser meg ned også:

Å plutselig gjøre noe annet enn det som er fornuftig, snike seg vekk og kose seg. Eller ta seg god tid til å drikke kaffe av en stor kopp på lørdag morgen. 

 Å gjøre ferdig eller begynne på noe kreativt...

 Dyr. Noe det er litt mangelvare på for tida (Veslefrikksavn!)

Natur. Særlig Mjelle. Noe det er litt mangelvare på for tida.


Jeg har som mål å stresse ned. Noe som sikkert hjelper litt på er at jeg aldri mer i hele mitt liv skal gifte meg, (men bare fortsette med å være gift), at jeg om ikke lenge har levert avhandling, og at leiligheten begynner å bli ferdig. Men hverdagsstresset forsvinner ikke, og derfor er det så viktig å finne gode ting som oppveier for det. Jeg fortsetter letinga.

Hva stresser deg, og hva stresser deg ned?