Kom og bli med til søndagsskolen vår!

Jeg gikk på søndagsskolen hele oppveksten min. Søndagsskole er noe folk har mange assosiasjoner knyttet til. Også jeg: perler, hånddukker, flanellograf, tegning, Tore Thomassen-sangen om søndagsskolen, at vi fikk tenne lys og lese tekst i kirka, at vi spilte skuespill, at vi laget bokrull der vi skrev evangeliet om oss selv og bibelvers på gresk. Vi hadde det veldig gøy. Vi fikk lære veldig mange fortellinger - som på en måte kom under huden på meg, ble en del av mitt univers. Senere har fortellingene virkelig fått mening.

Jeg fikk være med å starte opp søndagsskolen i Vestre Aker kirke denne våren. Den har vært nedlagt en kort periode. Vi fikk frie tøyler og haugevis med ressurser, leker og gøyale ting. Det eneste vi manglet var barna. I løpet av noen måneder har vi hatt over 20 barn innom, riktignok - men bare én av dem har vært der flere ganger. Sånn er det - det tar tid å komme i gang igjen. Men søndagsskolen er essensiell for en menighet. Mange barnefamilier vegrer seg nok for å gå i kirka hvis det ikke er noe tilbud til barna. Med godt opplegg tror jeg at søndagsskolen kan bli ukas høydepunkt, og at barna virkelig kan få bli kjent med Jesus.

Å holde på med søndagsskole er uansett en sann glede. Det er farger, leker, rytmer, sanger, små gutter og jenter som hopper på trampoline, klistremerker og Lisa Børud. Noen kommer kjempesjenerte, men etter 10 minutter er de helt i hundre og din aller beste venn. Å forkynne for barn er også spennende. Noen ganger kan det være vanskelig å forklare ting . Det er en grunn til at det er så mange vanskelige ord i teologien. En har behov for å presisere, nyansere. Når en skal si det med enkle ord må en velge dem godt. Skrell av alt, det er back to basic. Det handler om at Gud er glad i oss, og at Jesus er vår venn. Det er fantastisk oppbyggelig å stå foran 5 barn og si det som det er: "Jesus er min venn. Jeg håper at han er deres venn også!" Det er bare sånn det er. Glem bibelsyn, glem båsene, glem kranglinga, konfesjonene, ritualene. Det er dette som er viktig.

Og det er viktig, og tankevekkende, når ei jente spør: "LIKER dere virkelig å være sammen med barn?" "Ja, så klart," sier vi. "Hvorfor er ikke dere på skolen vår?"