Lesesalstanker

De siste to årene har jeg brukt mye tid på lesesalen på MF, fordypet i ei bok eller surfet på internett, betalt regninger eller prøvd å formulere setninger i en oppgave. Lesesalslyder og lesesalstøv. Bøyde hoder og søvnige øyne. Og tenkt: Her sitter vi altså, blir kloke og smarte og lærer det som læres skal. Imens utenfor vinduet bygger de et hus. Da jeg begynte på MF var det bare så vidt påbegynt. Snart stod det høyreist og tungt med et forvirret juletre på toppen. Ting ble heist opp, i heisekraner, og nede ved musikkhøyskolen stod en ung mann med motorsag og hørselsvern. Nå er det ferdig. Av og til tenker jeg at kanskje jeg heller skulle gjort noe praktisk. Jeg kunne virkelig tenke meg å bli snekker. Ta i noe konkret, materialer, redskaper. Eller baker. Kna deigene. Blande rørene. Bygge hus som folk kan bo i, bake brød som folk kan spise. Dessverre er jeg født med bøker mellom hendene og kunnskapstørst i blikket. Hadde det ikke vært for denne trangen til å lære, tenke og skrive, hadde jeg kanskje blitt rørlegger eller syerske. Hvem vet.

"Vi som ikke bygde Norge," skriver Erlend Loe om sin generasjon i boka L. Ja, det er vi det. Vi som har glatt og sart hud, tynne, bleke fingre, og som tror hardt arbeid er å ta ut søpla. Har vi fått til noe er det i beste fall ei godt programmert hjemmeside. Har vi sett noe, er det på TV. Vi har ingenting å skrive om. Jeg vil så gjerne bygge noe. Jeg vil så gjerne se sola stå opp og telle stjernene, høre fuglene, se snøen smelte, blomstene titte fram, bladene visne, følge med, bli påvirket av vær og vind, gjøre noe varig, noe ekte. Roter vi oss bort i ord? Hva skal vi bygge?

Men så skal det jo også bli noe av oss her inne, når vi en dag kommer ut fra støvet og bøkene, frigjør oss fra bokstavene og bokryggene, og skal ut og søke jobb. Verden ser kanskje litt annerledes ut, hus er blitt bygget, og menneskene vi møter, har forandret seg. Kanskje er det først da vi virkelig må sette i gang med å lære. Er vi heldige, får vi kanskje være med på å bygge, vi også. Bygge felleskap. Bidra til det gode og til troen.