Teologistudiet har jo foreløpig vært en nokså akademisk affære. Vi må tenke historisk og vitenskapelig, og det hender Gud forsvinner litt opp i alt dette. Jeg satt i tre dager og tenkte på hvorfor Johannes døperen kalte Jesus Guds lam. Dvs. hvilken bakgrunn har dette i GT eller andre tekster? Snakker han om påskelammet, syndebukken, offerlammet, det apokalyptiske lammet, den lidende tjeneren? Selvsagt er mange av disse mulige bakgrunner. Men selvsagt, folkens, selvsagt kan evangelisten eller døperen ha fått denne tittelen hos Gud som en hjelp til å forstå Jesu rolle. Selvsagt. Hva folkene som hørte ham, forstod, er en annen sak. Det var ikke så lett å skjønne at denne snekkergutten fra Nasaret, var Guds sønn. Kanskje tok det rett og slett litt tid. Jeg vet ikke om jeg skjønner det selv.
Heldigvis får vi noen gode Halleluja-opplevelser på dette studiet også. I høst satt vi og leste "Reformation thought" og ble riktig salige over nåde-kapittelet. Og i går hadde gresklærer Glenn med seg en spennende tekst til timen. Teksten er skrevet av guvernøren i Bithinya, Plinius, til keiser Trojan i Roma ca. år 110 e.Kr. Han forteller om avstraffinga av de kristne, hvordan han forhørte dem og henrettet de som gjentatte ganger bekjente troen på Jesus. Det virker som om det har vært et problem med oppslutninga til den romerske religionen, de har solgt lite offerkjøtt, og det har vært få folk på høytidene. De vil jo ha et samlet rike, så dette er et problem. Kristendommen vokser. "The plague of this superstition has spread not only in the cities, but through villages and the countryside." Men Plinius er optimistisk. "I believe that a stop can be made and a remedy provided." Og Robert poengterte skarpt at vi fortsatt holder på, ganske lang tid etterpå. Jepp, lykke til, Plinius....:)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar