Noen ganger fyker dagene så fort forbi, og man føler seg som en tilskuer til sin egen tilværelse. Det mest umiddelbare blir det viktige. Resten skyver jeg langt unna, og samtidig bekymrer jeg meg for det. Egentlig er det ikke nå det gjelder. Den tida vi har lagt bak, oss er avgjørende for hvordan vi gjør det på eksamen. Nå er det bare å repetere. Samtidig krever det egentlig full konsentrasjon, og de tusen andre tingene jeg gjør, burde ikke ha vært der.
Midt opp i alt dette lukter syrinene så fantastisk godt. Innvandrerblomstermannen på hjørnet er like blid dagen lang. I dag fikk jeg en gratis ost. Og i går var det en pusterom dag med 17. mai-steming tvers igjennom. Det fine med 17. mai er at man trenger ikke gjøre noe for å ha det hyggelig. Man kan sitte i ei trapp i bunad og se på livet og spise is. Eller alene på verandaen med søte jordbær og slitne bein.
Så jeg har bestemt meg for å gjøre følgende forsøk på å kombinere stress og glede. Jeg sitter foran skrivebordet. Jeg har tatt inn en syrinkvast og det lukter godt. Jeg pugger uregelrette verb, relativpronomener og 3. deklinasjon-substantiv på gresk og spiser non-stop. Til sammen er det helt ok.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar