Jeg og Ida, min medsammensvorne i praksismåneden, ble kastet rett ut i det. Vi stod tidlig opp og kjørte fra Arendal, der Ida bor, til Lillesand på stabsmøte med staben der. Det gikk i påskeevaluering, noe som blant annet innebar diskusjoner om ulike typer tornekranser, snømåking, om det er best å bestille palmegreiner fra botanisk hage eller den lokale blomsterbutikken, mulig harrytur til Sverige for å kjøpe glutenfrie nattverdsoblater og muligheter for innkjøp av kanon (jeg tror de snakket om videokanon, la oss håpe det).
Vi planla også tida framover, som blir veldig variert - alt fra ekstraundervisning med konfirmanter, barnas påskefest, hyggetreff på eldresenteret, møter og begravelse til gudstjenester med besøk fra vennskapsmenighet i Ukraina og Tro og lys-gruppe. Spennende...
Turen gikk videre til bisettelse i Grimstad. Dette er ei vakker kirke fra 1150. Det var fint, men underlig å sitte der og være midt i andre menneskers sorg.
Til slutt kjørte vi til Høvåg. Her er det vi skal være mest. Dette er ei bygd med 1800 innbyggere. Det virker til å være et aktivt menighetsliv som veksler mellom bedehus og kirke. Blant annet har kirka kontor på bedehuset, de har en felles kalender og ingen konkurrerende aktiviteter. Noen går litt mer her og noen går litt mer der. Vi planla søndagens gudstjeneste, som er barnas påskefest. Det er artig å se hvor engasjerte kirketjenere og organister er i gjennomføringa av gudstjenester både her og i Lillesand.
Så kjørte vi de 7 kilometrene fra Høvåg kirke og bedehus til her vi bor. Her er det kjempetrivelig, alt vi trenger og havutsikt. Ida er i Arendal, og jeg nyter stillheten.
Konklusjonen er at det er mange byer og steder som ligger på rekke og rad i denne landsdelen, at praksisen ser lovende ut med trivelig veileder og alt mulig annet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar