Praksisen over

Da var praksisen over!
Dessverre fikk jeg ikke skrevet noe særlig de to siste ukene.

Her kommer derfor et lite resymé av hva som har skjedd:

Tirsdag 15:
Vi øvde til konfirmantenes gudstjeneste (tidligere overhøring). Konfirmantene er som konfirmanter flest. Fine folk, bare litt ukonsentrerte. Jeg øvde inn en greie med to konfirmanter, en såkalt konfquiz. De skulle spørre foreldre i salen om spørsmål fra kristen tro. Vi øvde også inn et skuespill med den ene gruppa. Vi gikk for en moderne versjon av den bortkomne (hjemkomne) sønn. Vi hadde alt for dårlig tid til å øve, men det var kjempegøy. Det fine med å velge moderne versjon er at ungdommene har mye å bidra med. De kjenner kulturen sin. De kom med forslag og levde seg veldig inn i rollene. Pluss at det var ganske så artig å leke med monopolpenger...

Onsdag 16:
På dagen satt jeg og forberedte preken etter Halvor Nordhaugs lille prekenskjema. Det går ut på at man finner ut masse greier før man skriver prekenen. Det var veldig interessant, problemet var at jeg ikke fikk skrevet så mye på prekenen. Vi hadde også møte med styringsgruppa for trosopplæringsprosjektet, hvor vi blant annet satte opp den ene medarbeideren i lønn. Velfortjent! Etterpå spiste jeg fiskekaker i presteboligen. Prestesønnen viste fram den nye traktorboka si, nektet å ta på seg strøpebukse, gråt og lo osv, så det ble en innholdsrik middag - og det var så vidt mora fikk i seg noe mat. På kvelden var det menighetsrådsmøte, noe som skulle vise seg å ikke bli en så trøtt affære som forventet. Her var det heftige diskusjoner og mange ideer. Et stort diskusjonstema er menighetens visjon. De klarer ikke å bli enige om en visjon, eller hva visjonen skal være, om de skal ha målsetninger, noe som kommuniserer utad eller bare et slagord. Dette fordi de er så engasjerte og vil så mye! Det spørs om de kommer fram til noe. Forslaget er "Enhet og mangfold - en levende menighet i tjeneste for Kristus." Den beskriver menigheten, men sier ikke så mye om veien videre. Et godt forslag som kan kommunisere ut: "En himmel over livet". Enkelt og greit.

Torsdag 17:
Tjenestekonferanse med presten i prostiet. Masse uinteressant informasjon, Lærte en nyttig ting: ikke bli prost. På kvelden hadde vi møte med Tro og lys-gruppa (kristent fellesskap for utviklingshemmede og deres familie og venner) som skal delta på gudstjenesten 27. Det var veldig hyggelig. En god gjeng med ledere, hjemmebakte rundstykker og te fra egenurtehage, fin stemning! Vi fikk dessuten planlagt gudstjenesten.

Fredag 18.
Vi ble intervjuet av Lillesandsposten, dro til en dåpssamtale som ble avlyst, og fikk en gjennomgang av kirkebøker og slikt med prosten. Mye protokoller og dilldall. Skulle nesten ikke tro en fikk tid til å bygge menighet så mye som skal protokollføres!

Lørdag 19:
Viktig å praktisere litt fritidsaktiviteter også, så i dag var jeg med Kathrine og moren hennes + en flokk andre på båttur. Mange barn i alderen 0-4 år, boller, reker og sol. På kvelden holdt jeg andakt på PUSH - ungdomsklubben. Han som egentlig skulle hadde kræsjet med bilen, så jeg hadde bare forberedt meg kvelden før. Jeg snakket like godt om meninga med livet. Etter andakten ble jeg sittende på prestekontoret og gjøre ferdig prekenen (prekenskjemaets skyld).

Søndag 20:
Tid for gudstjeneste i Høvåg kirke, med besøk fra Ukraina som spilte og sang, Ida som liturg og meg som preiker. Jeg stod på prekestolen bare for å prøve det ut. God oversikt, men ble litt fastlåst. Fikk bra konstruktiv kritikk etterpå, blant annet av en operasanger som kom i skade for å kalle menigheten "publikum". Etter middag med tante Berit var vi på en sørgesamtale.

Mandag 21:
Vi var invitert på retreat på Homborsund fyr (bildet). Det var en solfylt dag i fine omgivelser. Vi startet med ei samling, og hadde deretter stille tid fra 10-16. Veldig deilig - tid til å lese, be, tenke, skrive...Dette ble avsluttet med felles middag.

Tirsdag 22:
Det var dagen for stabsmøter og konfirmantenes gudstjeneste. Konfirmantene imponerte i skuespill og med en tale to jenter hold på eget initiativ for konfirmantlederne.

De siste dagene ble brukt til å skrive oppgave, evaluering, ha begravelse og forberede gudstjeneste.
Søndag var jeg på familiemøte på bedehuset på morgenen. Videre til Tro og lys-samling, noe som var fint og morsomt!
Når gudstjeneste kom var jeg på vei til Oslo i tankene og følte ikke at jeg hadde så mye energi å gi! Men likevel ble det en fin gudstjeneste. Jeg var liturg, Ida prekte, Tro og lys-gruppa hadde ulike oppgaver, og barne- og ungdomskantoriet sang nydelig.

Så måtte vi springe for å nå bussen til Oslo.

Vel hjemme er det hebraisk-pugging som gjelder...
Og vårforelskelse så klart...