Gårsdagen stod i de eldres tegn. En hel turné blant alle kommunens eldresenter var planlagt. Så hadde Kathrine prest lest i avisa at de hadde fått omgangssyke på det ene, og det ble fort avgjort at det ikke var behov for noen andakt den dagen.
Men til Dovreheimen og Høvågheimen skulle vi. Begge disse er hyggelige steder med små serviceleiligheter der de bor for seg selv, og et senter der det er kafeteria, felles aktiviteter og rom til de som trenger litt mer hjelp. I Dovrehei borettslag har alle veranda og utsikt. På Høvågheimen har de en fin hage med trær, benker, hønsehus og snart en liten foss.
På Dovreheimen var det en gjeng på ca. 15 mennesker som møtte oss i ei lita stue. En av dem hadde ansvar for organiseringa. En annen tok ganske mye ansvar. Det var en sprek kar som er med og organiserer nesten alt av eldrearbeid i Lillesand, tror jeg. (Han hadde nesten ikke tid til å komme på andakt, for det var jo eldretrim og seniordans og hyggetreff og styremøte...) Vi hadde med oss Tim kantor, og Ida holdt andakt. Margareth hadde sagt at vi skulle hilse på alle når vi kom til noe slikt, og det var en god idé. Jeg småpratet litt med mange, og siden vi sa navnene våre, var det lett å starte samtalen med å snakke litt om navn. En navnesøster traff jeg også. Noen hadde kanskje noen i slekta som studerte teologi, andre hadde en brukket lårhals, eller fortalte om kristent arbeid de var med i. De var ivrige på synginga, og det var ikke alle som trengte ark for å huske teksten på salmene. Tim bestemte seg litt i farta for at han ville synge en sang, og det ble godt mottatt. Han måtte bla fram en til før han fikk slippe av gårde.
På Høvågheimen skulle vi på menighetens hyggetreff. Ida er blitt forkjøla og fikk lov å dra hjem til Arendal og holde senga. Det er det frivillige og ansatte fra menigheten som arrangerer. Det er et litt større arrangement med matservering. Det var pyntet med hvite duker og blomster, og noen frivillige hadde smurt snitter til alle med laks og eggerøre, reker m.m., og det var bakt bløtkake. Roald organist spilte, Signe som er diakon og administrativ leder i menigheten, ledet, og jeg viste litt bilder fra Israel og fortalte. Vi sang noen sanger med litt fart og litt klapping, og A ram sam sam slo virkelig an. Salmer og vårsanger var det også. Vi spiste, og til slutt holdt jeg Idas andakt. Det var litt interessant å holde en andakt jeg ikke hadde skrevet selv, men en erfaring å ta med seg. Fadervår på gamlemåten hadde vi pugget på forhånd, og så var det velsignelsen til slutt.
Også her satte jeg meg fore å hilse på alle - selv om det var 40-50 mennesker der. Det var utrolig koselig. Noen hadde fått besøk av slektninger, og det var også noen ansatte der. Så var det en god venninnegjeng på den ene enden av bordet som var riktig pratsomme. Og på det andre bordet satt det to gubber og pratet og lo og hadde det så artig. Jeg er imponert over hvor raskt jeg fikk kontakt bare ved å hilse. Det betyr vel at de setter pris på at noen kommer og snakker til dem! Noen holdt hånda godt og lenge, og noen kom med fortellinger fra krigen, ungdommen, om kona eller mannen som de hadde mistet, om hvordan det er å bo på Høvågheimen, eller om hvordan kaka smakte. Ei var litt forferdet over at jeg ikke spiste reker, og tolket det slik at vi ikke fikk reker i Bodø. Jeg spiste jo heller ikke så mye - i motsetning til mange andre der hadde jeg spist middag like før...
Det virker på meg som om det skjer en del bra for eldre her. Noen bodde hjemme, men satte veldig pris på å kunne komme til kafeteriaen og spise middag. Når en ikke kan kjøre bil er det ikke så lett å komme seg på butikken her i Høvåg. Det blir å ta bussen. Det virker også som om det skjer litt (som nevnt seniordans osv.), og i dag skulle det være konsert. Samtidig er det nok mange som er ensomme og kunne trengt litt besøk. Noen andre vi snakket med, fortalte at når slektningene kom på sykehjem, fordelte de dagene mellom seg slik at den som var der fikk besøk hver eneste dag. Det er forbilledlig!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar