Reparere ting

Jeg kunne ønske jeg kunne reparere ting.

I vårt samfunn blir jo alt mer og mer komplisert. Før klarte man det meste selv, både hus, klær og mat. Nå må vi til spesialist for den minste ting. Du kan ikke skru fra hverandre klokka eller bilen, det meste er billigere å kjøpe ferdig enn å lage, og tenk så mye tid vi sparer på å bake 1-2-3-kake.

Men én ting gjenstår heldigivis. Sykkelen. Man kan fortsatt skru på sykkelen sin, og de fleste flittige sykkelbrukere har anledning til å få litt skitt på nevene med jevne mellomrom. I stedet for å bruke noen hundrelapper på en overhaling hos det lokale sykkelverkstedet, insisterer jeg: "Æ VIL GJØR DET SJØL". Det har også hittil gått ganske greit; det gjelder enkle ting som å skru av og på hjulene, stramme bremsene og girene og skifte bremseklosser. Det var dermed med en skrekkblandet fryd jeg i dag måtte konstatere at jeg hadde punktert for aller første gang.

Hva gjør man da? Dessverre har ingen lært meg det. Det eneste jeg kunne komme på var en historie om noen som punkterte på en sykkeltur, og måtte gå til en gård for å låne en bøtte med vann, for å finne hullet i slangen. Jeg tror jammen det var Lillebror og Knerten. Så ser man hva man kan lære av bøker. Jeg eier faktisk et sett med lappesaker og tenkte at jeg kunne jo gå hjem og prøve. Jeg var jo 20 minutters sykling hjemmefra, men nektet innbitt å bruke 30 kroner på T-banen, så jeg begynte å gå.

Underveis prøvde jeg å fylle luft i dekket, hvorpå en mann konstanterte at jeg måtte skifte slange. Jeg tok han på ordet og gikk til nærmeste bensinstasjon for å kjøpe slange. På bensinstasjoner har de tydeligvis ikke sånt. Etter å ha trillet langt og lenger enn langt endte jeg på Storosenteret, som er åpent til ni og har en sportsbutikk i øverste etasje. Slange ble innkjøpt og et slags redskap til å ta av dekket med.

Dessverre greide jeg det ikke. Jeg gjorde virkelig et ærlig forsøk. Jeg ble svart både her og der og brukte alle mine krefter, men det var nok teknikken som manglet. Tafatt gikk jeg med hjulet under armen inn på butikken igjen og spurte pent om hjelp. Mannfolket strevde heldigvis litt med å få av dekket, han også, og da han hadde skiftet slange, punkterte den straks, fordi han ikke hadde fjernet årsaken til punkteringa. Men til slutt var den lille spikeren, som utløste alt dette, fjernet, og hjulet kom etterhvert på plass der det hører hjemme.

Det er ikke så lett å reparere ting. Men en dag står jeg kanskje på en øde landevei med et flatt dekk. Hva jeg skal gjøre da er uvisst, men jeg har iallefall litt erfaring å støtte meg til. Og i verste fall får man vel spørre noen eller håpe at det fins et kjøpesenter i nærheten som er åpent til ni...